Skissemonster og "scrappestjæling"

I scrapbooking er det noe som kalles skisser har jeg oppdaget, og har blitt et ordentlig skissemonster! :-) Siden jeg ikke har gått på kurs eller noe og bare har måttet klare meg med det jeg har sett andre har gjort, er oppdagelsen av skisser en revolusjon for meg! Veldig greit å ha et utgangspunkt som noen andre har pønsket ut. Man trenger jo ikke å finne opp kruttet når noen andre har gjort en utmerket jobb med å finne det opp før. Sånn er det også med såkalt scraplifting. Man tager en LO som noen andre har laget og hermer hemningsløst etter den. Selv synes jeg det er litt greit å lage min egen vri på liften, men beholde noen momenter som plassering av bilder, pynt osv.

Her er et par eksempler: Denne er liftet av Veramor (på forumet scrapping.no)

De neste er laget etter skisser.

Er rimelig fornøyd med disse. Er veldig glad i å bruke blomster, men bør kanskje variere litt. Jobber med saken på de neste prosjektene.

På 'an igjen!

Jeg har alltid hatt en trang til å skrive. Jeg har skrevet mye opp igjennom årene, men de siste par-tre har det stort sett blitt med tanken, eller noen få skriblerier på noen nettforum her og der. Med en toåring (snart tre) i huset, full jobb og en sambo som jobber mye, er det lite tid til egne aktiviteter. Da skoleåret begynte i høst hadde jeg imidlertid bestemt meg for at i år skulle jeg ta meg i hvert fall litt tid til meg også, og det har jeg gjort.

Etter at Hannah-mor ble født har jeg blitt bitt av scrappebasillen! Så foruten å innholde litt av hvert om livet som sådan, kommer det nok til å ligge et par innlegg med resultater av sene kvelder på hobbyrommet også. Naturlig nok (?) handler mye av scrappinga mi om veslejenta, men det dukker vel opp litt annet også innimellom.

Jeg har for første gang deltatt i en konkurranse på et forum for scrappere, bildene må jeg vente med å legge ut til konkurransen er avsluttet og jeg har meldt meg på kurs for første gang. Alltid morsomt med litt påfyll. Jeg ser jo selv at det stooooooor forskjell på resultatet før og etter ei messe f.eks. Nå gleder jeg meg til å være med på kurs i Strømmen om laging av julefotobok. Kanskje det blir noen hjemmelagde gaver under juletreet til besteforeldre i år. :-)

Tilbake til utgangspunktet: jeg har alltid hatt trang til å skrive, og dette er en god mulighet til å kombinere et par lidenskaper: nemlig skriving og scrapping. Skal det være en scrappeblogg, bør jeg jo kanskje ha noen produkter å vise fram kanskje? Jeg håper at jeg klarer å holde denne bloggen oppdatert! Det er mitt mål i alle fall.

Tilværelse uten innhold?

Nei, slettes ikke! Det kan riktignok se sånn ut med tanke på at denne bloggen bare har blitt beæret med mitt nærvær en eneste gang. Tar litt for mye tid å skulle opprettholde to blogger og når sant skal sies glemmer jeg min egen i vår lille verden av lyserød babylykke.

Men altså, jeg er her, i full vigør og for tida opptatt av dåpsforberedelser. Magen har slått krøll på seg og innimellom alle besøkene på rommet med hjerte på døra, mating og stelling av gullhøna og den evige haugen med klesvask, forsøker jeg å lage til et koldtbord som av naturlige grunner må tilbringe litt tid i fryser'n før den store dagen. Jeg begynner dessuten å bli litt småstressa ved tanken på at jeg ikke får ha huset for meg sjøl før mai-måned setter inn. Fordi gullet er en halvpart italiener får vi dåpsgjester fra det store utland, og de kommer jo liksom ikke bare på dåpsdagen. Veldig hyggelig med besøk altså, men jeg har blitt så vant til mine egne dagsrutiner her i heimen at jeg frykter at det minste lille grann av forandring slår beina vekk under meg. Kan det være at det kanskje er sunt med en liten forandring i tilværelsen, mon tro?

Første innlegg i min egen blogg!

Jepp, da var jeg i gang! Har ikke så veldig mye tid til skriving akkurat nå, for det ligger ei lita frøken i stua og lurer fælt på hvorfor mamma ikke kommer med puppen snart. :-)

I dag har vi tenkt oss ut! Det er endelig en temperatur som gjør at det går an å våge seg utenfor døra, og jeg tror jeg MÅ komme meg ut for ikke å bli helt asosial. Har stort sett vært innenfor mine egne 4 vegger i snart 4 uker og det begynner jeg å bære preg av. Ikke for at jeg kjeder meg, jeg har mer enn nok å holde på med, samtidig som jeg må forsøke å få hvilt litt innimellom når frøkna også hviler. Men det er noe med det der at når man ikke ser andre mennesker på laaaang tid, så blir man litt satt ut.

Så, nå skal jeg få i meg en bolle med havregrøt, ta en dusj og så skal vi ut i den store verden. Men det viktigste først: STELL OG MATING AV MIN LILLE VRÆLENDE SKATT! ("Jada, vennen, mamma kommer!")