tirsdag 5. oktober 2010

Barn av lekerommet

I juni var det igjen tid for sommerferie og sommeravslutning i barnehagen. Jeg tok på meg oppgaven å lage kort til de ansatte. Det prosjektet ble mer omfattende enn planlagt! Men, sånn blir det som oftest med meg. Klarer jo ikke bare å brette sammen et farga ark, og skrive til og fra og ferdig med det. :-)

Ble dikt i finurlig innpakning, stempeltrykk, trolljenter til jentene og trollgutter til gutta.Fargelegging med mine ganske nyinnkjøpte Promarkers. Det ble kort i litt forskjellige farger, og her er et utvalg:








 Diktet ble printet ut og limt på et laaaaaaaaaaaaaaaaangt ark
i et slags trekkspill som ble festet under fronten med stempeltrykket.
(Håndtaket til å dra det ut med er synlig på bildet.)

Barn av lekerommet

Store barneøyne
titter forsiktig opp.
Noe ved øynene
gjør at beina sier stopp.

Lyse krøller
rammer inn
to gode, røde
barnekinn.

Du tar min hånd
og fører meg
til en verden
skapt av deg.

Der stoler er hester
og alle er glad.
Der latter er livet
og alle har det bra.

Dere leker sammen
alle i flokk.
Av å være skurk og røver
får dere aldri nok.

Veggen er et fjell
og putene et hav.
I deres lekeverden
betyr det ikke mye
om du er høy eller lav.

Jeg har blitt en baby,
du har blitt mor,
selv om du er liten
og jeg er veldig stor.

Gjennom dine barneøyne
ser du livet som en lek,
du finner frem en byggekloss
og sier det er en stek.

Flere vil være med å leke
du slipper dem gladelig inn.
Jeg blir plutselig bestemor
og du et barn med bollekinn.

Mor og far har kommet.
Mor lager mat
og dekker på bordet
med kopper og fat.

Mens du spiser
blir du en farlig løve,
og hvis noen tror de kan ta deg
kan de jo bare prøve!

Rundt deg er det sjiraffer,
krokodiller og en liten mus.
Det som var et hav
er nå løvens hus.

Løven er trett nå.
Den må ha seg en blund.
Bare hvile
en bitteliten stund.

Når løven omsider våkner
har den blitt ei lita jente
som nå vil male
du vil ikke vente.

Du maler en himmel
og en sol som er gul.
En liten nisse
som kjøper gaver til jul.

Farger du bruker,
gul, oransje og blå.
Du maler et hus
med grønne prikker på.

Du rekker meg tegningen
og gir meg en klem.
Snart er det på tide
å dra hjem.

Med din hånd i mammas
tusler dere hjem.
Jeg ser dem gå rundt svingen
og sitter smilende igjen.

Ennå kan jeg huske
øyne som titter opp.
Jeg vet nå
hvorfor beina sa stopp:

For uten ord
hadde du vist vei
til en spennende verden
skapt av deg.

(Erica)

Ingen kommentarer: